Rapport 19/2011 - Eierstyring og selskapsledelse i Ruter AS
Kommunerevisjonen har undersøkt Oslo kommunes eierstyring av Ruter As, samt den interne styringen i selskapet, med vekt på styrets
ansvar. Styringsforholdene i Ruter As er preget av at Oslo kommune har flere roller overfor selskapet. Oslo kommune har hatt en tett oppfølging av
Ruter As både som eier og tilskuddsyter. Styret i selskapet hadde i all hovedsak ivaretatt sitt forvaltnings- og tilsynsansvar i tråd med aksjelovens krav. Oslo kommune hadde ikke utarbeidet en egen eierstrategi for selskapet. Det var ikke oppnevnt og benyttet valgkomité ved valg av styremedlemmer i 2010 og 2011, slik vedtektene krever. Det var svakheter ved styrets protokollering av viktige spørsmål og innspill og ved styrets gjennomgang av selskapets samlede system for internkontroll og risikostyring.

Rapport 18/2011 - Forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger
Kommunerevisjonen har undersøkt forvaltningen av beboermidler i tre samlokaliserte boliger i bydelene Grorud, Grünerløkka og Vestre Aker. Undersøkelsen avdekker vesentlige mangler. Det var blant annet mangelfull etterlevelse av kravene om bruk av gjeldende standardavtale, om å begrense antall personer med tilgang til beboernes kontanter, om bankfullmakter, om bankutskrifter og om føring av bankregnskap. Undersøkelsen avdekker også mangler på andre punkter. Rutiner og praksis varierte mellom boligene, ikke alle mangler gjaldt alle tre. De avdekkede manglene innebærer redusert grunnlag for hensiktsmessig kontroll med forvaltningen og kan utgjøre en risiko for økonomiske misligheter. Videre kan det medføre vanskeligheter med å plassere ansvar, og eventuelt beskytte ansatte mot feilaktig mistanke, dersom det avdekkes økonomiske misligheter. Vesentlige mangler var ikke avdekket gjennom bydelenes overordnede
kontroll med forvaltningen. Basert på undersøkelsen anbefaler Kommunerevisjonen at bydelene iverksetter tiltak for å sikre en betryggende forvaltning av beboermidler i samlokaliserte boliger.

Rapport 17/2011 - Etablering og drift av NAV-kontorene i Oslo
Kommunerevisjonen har sett nærmere på oppstartsfasen og den relativt tidlige driftsfasen til NAV-kontorene i Oslo. Undersøkelsen viser at oppstartsfasen var krevende. De sentrale aktørene pekte blant annet på høy turnover før og etter oppstart, ikke tilstrekkelig tid til å prioritere nødvendig kompetanseoppbygging og manglende tid til planlegging og organisatoriske tilpasninger før åpningen av de lokale NAV-kontorene. Ved flere av kontorene var det ikke et felles, sømløst publikumsmottak ved oppstart. Undersøkelsen viser at aktørene opplevde at det gradvis skjedde forbedringer i samarbeidet mellom kommunal og statlig del ved de lokale NAV-kontorene, selv om en del fortsatt opplevde utfordringer på dette området på undersøkelsestidspunktet. Mange ledere vurderte at brukere med sammensatte behov i større grad hadde kommet i arbeid og aktivitet etter etableringen av NAV-kontoret. Undersøkelsen viser imidlertid at mange opplevde at NAV-kontorene fortsatt slet med å gi en del av disse brukerne et helhetlig tjenestetilbud. Rapporteringen fra NAV-kontorene har blitt videreutviklet i perioden, herunder ble det i økende grad innarbeidet informasjon om hva brukerne gikk til ved avslutning av større programmer som kvalifiseringsprogrammet og introduksjonsprogrammet. Synliggjøring av om brukerne kommer i arbeid eller inn i annen aktivitet er nyttig informasjon om ett av hovedmålene i reformen.

Rapport 16/2011 Kvalitet i sykehjem - Smestadhjemmet
 
Kommunerevisjonen har i 2011 undersøkt kvaliteten på vesentlige sider ved pleie- og omsorgstilbudet på Smestadhjemmet.
Samlet sett viser undersøkelsen at tilbudet ved Smestadhjemmet var tilfredsstillende på mange områder, samtidig som det var klare behov for forbedringer for å sikre en kvalitativt god pleie og omsorgstjeneste til beboerne. Kommunerevisjonen vil særlig påpeke svakhetene knyttet til:

• Sykehjemmets internkontroll- og kvalitetssystem, for eksempel systematisk oppfølging av avvik,
  klager og resultater fra undersøkelser. 
•  Dokumentasjon av status, planer og tiltak for den enkelte beboer. 
•  Daglig oppfølging – undersøkelsen gir indikasjoner på at tannstellet ikke alltid var tilfredsstillende, at ikke alle som trengte det fikk tilstrekkelig fysikalsk behandling og at det var lite aktivisering og stimulering av beboere i det daglige.

Rapport 15/2011 Hovedsykkelveinettet i Oslo kommune - kvalitet
Kommunerevisjonen har undersøkt kvaliteten på utvalgte strekninger på den kommunale delen
av hovedsykkelveinettet. Undersøkelsen er i hovedsak gjennomført ved befaringer av de utvalgte strekningene.
De undersøkte strekningene av hovedsykkelveinettet var i stor grad utformet i tråd med etablerte faglige anbefalinger knyttet til brukervennlighet,
fremkommelighet og trafikksikkerhet. Det var likevel forhold på de utvalgte strekningene som bidro til å redusere hovedsykkelveinettets kvalitet.
Flere steder ble det observert svakheter som i verste fall kunne resultere i alvorlige ulykker. Det var blant annet utilstrekkelige siktforhold, manglende buffersone ved kantsteinsparkering og slukrister som kan fange sykkelhjul.

Rapport 14/2011 Offentlige anskaffelser - kontroll av utvalgte innkjøp utført av Omsorgsbygg Oslo KF
Kommunerevisjonen har kontrollert ni anskaffelser som Omsorgsbygg Oslo KF har utført.
Undersøkelsen viser at Omsorgsbygg har gjennomført en rekke av trinnene i anskaffelsesprosessen i samsvar med lov og forskrift om offentlige anskaffelser. Men det har også blitt avdekket faktiske og mulige avvik av vesentlig
betydning ved seks av de ni innkjøpene.

Rapport 13/2011 Avfall - Kommunens mottaksordninger for farlig avfall.
Kommunerevisjonen har undersøkt Renovasjonsetatens prosedyrer og praksis for håndtering av farlig avfall ved kommunale mottak.
Renovasjonsetaten hadde etablert prosedyrer og praksis som bidro til å sikre etterlevelse av sentral krav til håndtering av farlig avfall ved kommunale avfallsmottak. Undersøkelsen har imidlertid avdekket svakheter knyttet til etatens risikovurderinger, sortering og merking av farlig avfall, avlåsing av ubetjente mottak, rydding av hensatt avfall utenfor miljøstasjon, kunnskap om bygg- og anleggsavfall og utfylling av deklarasjonsskjemaer. Undersøkelsen viste at kommunens midlertidige mottak for farlig avfall i Vårveien 53 har fysiske forutsetninger som ikke er optimale.

Rapport 12/2011 Avfall  - Kommunalt tilsyn med avfallsområdet.
Kommunerevisjonen har vurdert aspekter ved kommunens risikovurderinger, planer, prosedyrer og praksis for tilsyn med forsøpling og tilsyn med bygg- og anleggsavfall. Basert på undersøkelsen er det Kommunerevisjonens vurdering at det var svakheter ved Friluftsetatens, Vann- og avløpsetatens og Plan- og bygningsetatens prosedyrer og praksis for tilsyn med avfallsområdet. Undersøkelsen viste:

• at de tre etatene ikke hadde gjennomført systematiske risikovurderinger som grunnlag for utøvelsen av tilsynsmyndigheten
• at det var svakheter ved de tre etatenes skriftlige prosedyrer og praksis for ivaretakelse av tilsynsmyndigheten
• at Friluftsetaten og Vann- og avløpsetaten ikke hadde skriftlige planer for sitt avfallstilsyn
• at kommunens håndheving av forbudet mot forsøpling avhenger av om forsøplingen skjer innenfor Friluftsetatens eller Vann- og avløpsetatens myndighetsområder.
  

Rapport 11/2011 Tiltak mot frafall fra yrkesfag (Byggfag ved Bjørnholt skole. Helse- og sosialfag ved Holtet videregående skole)
Kommunerevisjonen har undersøkt frafallsarbeidet for skoleåret 2009/10 ved helse- og sosialfaget ved Holtet videregående skole og byggfag ved Bjørnholt skole. Undersøkelsen har vist at begge skolene hadde utarbeidet planer, måltall, rutiner og hadde iverksatt ulike tiltak for å redusere frafallet og å øke andelen elever som fullfører og består. Begge skolene kunne vise til en rekke oppfølgingsaktiviteter overfor elever i risikosonen for frafall ved de undersøkte utdanningsprogrammene. Samtidig avdekket undersøkelsen også svakheter knyttet til oppfølgingsarbeidet. Blant annet hadde ikke skolene tilstrekkelig informasjon om tidligere fravær for alle nye elever, det var mangler ved dokumentasjonen av skolenes fraværsoppfølging, og ved rutinene for når foresatte og rådgivere skulle kontaktes ved fravær.